PRESSEVERN PRESENTERER
0 maktinstanser – men ingen kan slette falske nyheter
Medieinstanser
Offentlige instanser
Juridiske instanser
Statlige myndigheter
Politiske partier
Antall som kan slette falske nyheter
Vi kartlegger hvem som faktisk kan hjelpe når redaktørstyrte medier publiserer grove feil. Tallene viser omfanget – og at ingen kan pålegge sletting. Derfor bygger vi Pressevern.
Hva er Pressevern?
Hvorfor caps?
Maktens marionette
Dette satiriske bildet viser hvordan makten i dagens samfunn ofte fremstår som et marionettspill. Politikerne, domstolene og til og med lovverket trekkes i trådene av usynlige krefter – hvor redaktørstyrte medier ofte sitter med den sterkeste hånden. Mediene kan bestemme narrativet, peke ut syndebukker og forme opinionen uten å måtte stå til ansvar for konsekvensene.
Mens Grunnloven lover en balansert maktfordeling, blir virkeligheten noe helt annet når mediene fungerer som både aktør, dommer og eksekutør. Denne satiren minner oss om at uten reell kontroll og mulighet til å korrigere feil, forvandler pressefriheten seg til et maktspill der individet står maktesløst.
Medieinstanser
Mediene har en unik posisjon i samfunnet: de setter agenda, definerer virkelighetsbilder og former opinionen. Når grove feil publiseres, kan konsekvensene for enkeltpersoner være ødeleggende – både personlig, sosialt og økonomisk. Likevel har mediene ingen plikt til å rette opp eller slette feil som er bevist, med mindre de selv ønsker det. PFU kan uttale kritikk, men uten makt til å pålegge endringer. Dermed sitter redaktørene igjen som både dommere og aktører i eget spill.
Offentlige instanser
Norge har et bredt spekter av offentlige instanser – fra direktorat og etater til tilsynsorganer – men ingen av disse har myndighet til å gripe inn når falske nyheter skader enkeltmennesker. Enten det gjelder Bufdir, Helsedirektoratet eller politiet, så henviser alle til pressefriheten. Selv i tilfeller hvor en persons helse, jobb eller familie blir ødelagt, står de offentlige instansene maktesløse. De kan gi råd, men de kan ikke fjerne feilene.
Juridiske instanser
Domstolene skal være siste skanse for rettssikkerheten. Men i møte med mediesaker viser systemet seg tregt og lite effektivt. Selv når en sak havner i retten, kan prosessen ta år – lenge etter at ryktene har ødelagt et menneskes liv. Dessuten er ærekrenkelsessaker både kostbare og risikofylte, der enkeltpersoner ofte står alene mot store mediekonsern med egne jurister. Resultatet er at juridiske instanser i praksis sjelden gir et reelt vern mot falske nyheter.
Statens øverste myndigheter
Stortinget og Regjeringen bærer ansvaret for å beskytte innbyggernes rettigheter. Likevel har de valgt å stå passive i møte med medienes makt. Ytringsfrihet brukes som argument, men uten en balanserende rett til å få feil slettet. Resultatet er et demokrati der den fjerde statsmakt – pressen – står uten reell kontroll. Politikerne snakker varmt om åpenhet og rettssikkerhet, men når medier ødelegger enkeltmenneskers liv, overlates ofrene til seg selv.
Politiske partier
Alle partier i Norge er enige om at pressefrihet er en bærebjelke i demokratiet. Men få ønsker å ta debatten om hva som skjer når friheten misbrukes. I stedet blir enkeltmennesker ofre for en makt de aldri kan stå imot. Ingen parti har foreslått en lovendring som sikrer rett til sletting av grove feil. Dermed bidrar de til å opprettholde et system der pressen kan dømme, men aldri dømmes.
Eksempler
Historien er full av eksempler: Tore Tønne-saken, ambulansesaken, festivalsaken – og mange flere. Fellesnevneren er at feilaktig eller skjev journalistikk fikk enorme konsekvenser for enkeltpersoner, uten at noen instans kunne pålegge sletting eller korrigering. Selv etter at sannheten kom fram, ble skaden stående igjen på nettet for alltid. Disse sakene viser hvorfor Pressevern.no eksisterer: for å belyse en systemsvikt som rammer enkeltmennesker, men truer hele demokratiet.
Støtt Pressevern
Din støtte gjør det mulig å kjempe for rettssikkerhet, presseetikk og retten til å få fjernet usanne og skadelige oppslag. Bidra med et engangsbeløp eller et fast månedlig bidrag.